Dagboka starte med det nyeste først

12/9
Ja da var jakta i gang, og der var den over...
Det blei bare en jakt på oss i år. I allefall for Ty, og det har sæ slik at Ty enten har slått sæ kraftig ellers så har han trødd over på høyre framfot.
Jakta starta med litt trasig vær. Tåka lå lavt over Melåa, og det var vått og trasig, men det la ikkje Ty merke til. For han var det å komme løs i marka å få leite etter rype en stor glede. Han starta ut i et kjempe tempo og et flott søk. Fikk med sæ masse terreng, men lite rype. Tror nok vi gikk for høyt for da vi senere kom i gammen traff vi Roger Broderstad og James Igeland. De kunne fortelle at de hadde heller ikkje sett så mye fugl, men de få de hadde sett lå helt nede med vannet. Der i gammen oppdaga æ at Ty haltet litt, men det gikk over da vi gikk videre. Ty hadde ikkje det store søket, men det regna æ med kom ut av at han var sliten.
Avtalen mellom Helge og mæ var at vi ikkje skulle skyte rype uten at Ty gjorde arbeidet først, men nu sa æ tel han at nu skyt vi uansett sånn at Ty får smake på det å ha en rype i munnen. Da vi hadde gått omtrent halveis telbake til lavou'en støkka Helge opp en enslig kylling. Reaksjonen min var fullkommen og rypa deisa i bakken. Ty så detta og tok en flott stand på den døde fuglen. Dermed måtte æ bruke reis på han før han kunne apportere, og det gjorde han med glans.
Da vi kom i gammen og Ty skjønte at jakta var over så kom smertene og han lå bare å ynka sæ. Dermed var det bare å pakke det vi klarte å dra med oss og komme oss hjem slik at æ fikk Ty til dyrlegen. Der blei det konstatert at der ikkje var noe brudd. Enten var det som sagt tidligere at han hadde fått et kraftig slag over leddet eller så hadde han fått ei kraftig forstuing. Leddet virka ikkje løst så Vibeke (dyrlegen) trodde ikkje at noen leddband var røket. Ty går nu og halter på tre bein med støttebandasje på det fjærde og er sykemeldt ut året.
Under legger æ noen bilder fra den første jakt turen til Ty.

Her er vi på tur opp Strømsdalen til campen vår som vi satte opp to dager før jakta

Her har vi campen vår to daga før jakta. Et nydelig vær...

Helge slapper av utenfor lavou'en... Studere bilda på kamera...

og sånn var forholdene over jaktområdet vårt... Dette hadde vi heile dagen...

Her har Ty fått apportere sin første nyskutte rype... Ser dåkker kor stolt han e e... og æ?

Og så var jakta for stakkars Ty over for i år... Nu får vi nu tid til å trene skikkelig dressur og komme sterkere tilbake på vårprøvene

02/09
Jaktprøve Narvik/ Skjomen

Også denna gangen gikk det dårlig for Ty. På lørdag fant han fugl i siste slipp, men klarte ikkje å holde sæ rolig og gikk etter så det sang etter...
Fikk et par firere på tallkarakterene på grunn av at han rotet lit mye på myra. Lette etter myrfugler. Det e bakdelen med å ha trent for mye på myrområder.
Neste år blir æ ikkje å trene på myrområdet til Harstad Jeger & fiskeforening.
På søndag måtte æ trekke han for di han haltet på ene forlabben...

Tallkarakter:
 

	Jaktlyst	4
	Fart	5
	Stil	4
	Selvstendighet	6
	Søksbredde	4
	Reviering	4
	Samarbeid	4

Her er Ty ute i søk

Se reportasje skrevet av Tom-Gunnar i Ofoten Tidende

25/8
Altevanns prøven
Så skulle alt prøves ut og Ty skulle på sin første jaktprøve i sitt unge liv. Hovedkvarteret lå ved Innset. Vi kom dit på torsdag, to dager før prøven, og vi hadde tenkt å bruke fredagen til litt småtrening i marka. Vi fikk en feilaktig beskjed om at det ikkje gikk å sette opp lavouen oppe ved leirstedet, og vi holdt på i nesten to tima for å finne en hyggelig plass for leiren. Det  var f.. ikkje lett. Enten var det for steinete, eller så var det for mye vegetasjon. Det var nesten som at æ ga opp å dro hjem, men til slutt fant æ en plass på ei utkjøring like ved veien. Fikk satt opp lavouen og tok Ty ut av bilen for å lufte han. Oppdaga at han hadde blod i avføringen, og sia han har plagdes en del med magen i det siste så fant æ ut at det bare var å ringe dyrlegen. Torte ikkje å starte på jaktprøven før æ hadde konferert med han. Han fortalte at æ måtte prøve å få tak i noe som hatte ZooLak som skulle stabilisere magen til Ty. Fredagen ble da brukt til å finne et apotek eller dyrlege som kunne hjelpe oss med dette. Linda på Dyreklinikken i Harstad var til god hjelp og ringte rundt till alle apotekene i nærområdet for oss.
Til slutt fant vi ut at Dyrlegen på sjøvegan hadde det vi trengte.

Om kvelden kom Lasse med sine hunder. Han skulle delta i VK med sin engelsksetter Tuva. Kvelden brukte vi oppe på hovedkvarteret der vi traff mange kjente fjes. Ja ja nok om det... Vi dro ned til lavouen for å slå oss til ro for natta. Det blei nu ei lita pils før vi la oss for natte. Æ hadde så mye spenning i mæ at den natta blei det heller lite med søvn :-)
Neste morgen, etter kaffe og litt mat, så dro vi opp til hovedkvarteret. Det blei opprop og mitt parti skulle gå i et område som kaltes Strømslia, og iallefall tidligere så hadde det vært bra med fugl der. Jau jau... Det må ha vært lenge sia det. I løpet av 9 tima så vi kun 8 fugler og det var bare enkeltfugler. Det e ikkje det vi kalle for godt med fugl. Ty hadde andre slipp, og vi var veldig spent ka han egentlig sto for. Æ viste jo at han var god, men det var i mine øyne det :-) Det blei hans tur, og han starta i et forrykende tempo i et tungt og vanskelig terreng. Så fikk vi ordre om å koble. Tia gikk så utrulig fort når vi sjøl var ute i slipp. Uttalelsen til dommeren var kun positiv, og sa at Ty skulle vi se meire til i løpet av prøven. Han hadde en stand i slippet uten å kunne presenter fugl. Det var egentlig veldig dumt for under heile prøven så gikk han for en 1.premie, men kom ikkje i fugl.

Her e dommerens kritikk:
"Ty går ut i meget god fart og kraftig aksjon i et meget godt søk i tungt terreng, og i god kontakt med fører. Fortsetter senere sitt meget gode søk og utnytter terreng på en ypperlig måte. Finnes i stand, går villig fram på ordre uten å presentere fugl.
En sterk og trivelig hund som ikke kommer for fugl i dag." Han hadde 5*15 min. + et 5 minutters slipp til slutt for å gi Ty den siste sjanse.

Tallkarakter:
 

Her e det lunch pause

20/7
Duetrening.
På grunn av lite rype i marka, og dermed litte praktisk trening, så har æ slitt med å få Ty til å forstå at han ikkje skal løpe etter når rypa går opp.
Derfor bestemte æ mæ før å melde han på et due trenings kurs. Kurset foregikk på Kvaløya og ble ledet av Bjørn W. Knudsen som driver
Tromsø jakthund dressur. Kurset foregikk over 4 dager med en time hver dag. Det blei brukt 10 duer i hver trenig.
I de to første øktene så ville Ty mer enn gjerne løpe etter og måtte holdes igjen, roes ned med masser av ros. Som Bjørn sa det "du skal bare lyge tel han. Det gjør ingenting" :-).
Den tredje dagen så kunne æ ane at her begynte det å gi resultater, men ennu var han ikkje heilt der æ ville ha han. Den fjerde dagen var han som en ny hund, og der var kun en gang at æ måtte holde han igjen.

Se et lite filmklipp her (Quick Time)

8/7
Denne dagen var vi veldig tidlig og hadde heile myra for oss sjøl. Ty hadde et kjempe søk i stor fart, og god stil.
I dag tok Ty en skikkelig flott stand på en Bekkasin. Fikk faktisk tid til å ta bilde, og sette line på han.
Han var litt treg til å reise, men vi fikk nu opp fuglen og han satt rett ned med en gang fløyta gikk. Trengte ikkje å bruke lina for å holde han igjen.
Lovende...

31/7
Nu for tiden går det nu for det meste i trening på treningsområdet som vi har like ved Åsegarden leir.
Ty begynne å bli sikrere og sikrere på sæ sjøl, og det kan æ se på søket hans som er blitt ganske stort nu.
Legger inn noen bilder fra det sosiale ved treningen, og så e det bare å vente å se ka høsten bringer :-)

Her sitter Ty sammen med en venninn

Svein Harrald i gang med kaffebålet

Svein H. og Alf  Tore

Etter hvert ble det mange og samtalen om jakt og fiske gikk livlig og ikkje minst den historien om en som hadde fått en fisk på 3,2 i Tennevannet.
Etter en uke kom sannheten for en dag. Riktignok var den på 3,2. Ikkje kg, men hekto :-)
 

8.5

7.5 deltok Ty på utstilling og apport konkurranse i regi av NVK, avd. Troms.

Her e Ty samens med Randi shultze som var utstillingens dommer

Det hele startet med at Gustav Sw??? overtalte mæ tel å melde på å delta på den årlige apport konkurransen som NVK avd. Troms arrangerer, og dermed så meldte æ like godt Ty på utstillingen som sku være før apport konkurransen.
Det hele foregår på området til Bardu JFF Like utenfor sentrum av Setermoen. Vi var tidlig ute på fredags kveld, men da vi hadde satt opp teltet så begynte d andre deltagerne å ankomme. Da alle var vel etablerte ble det en del bytting av erfaring og litt info om hva som skulle foregå dagen etter.
Det var første gangen æ var der og opplevelsan var kun positive, og været... Ja det var alt for fint. Knallsol heile tia.
Lørdagen starta med innsjekking i sekretariatet, og så var det bare å vente... og vente. Det blei lenge å vente, men når vi først kom inn så gikk det radig.
Ty fikk sin 1. premie UK (unghundklassen) med CK (certvikat kvalitet), Deretter måtte vi vente for å være med i beste "Beste blant hannhundene" og der gikk Ty atter en gang til topps. Så var det tispene sin tur, og vi måtte vente for å gå inn i ringen igjen for å konkurrere mot beste tispe. Atter en gang vant Ty og fikk premien BIR (best i rasen), og så var det inn igjen for å være med i kåringen av BIS  (best in show). Det blei vi nr tre og sist. Dommeren forklarte at grunnen for at han ikkje kom høyere opp var at han enda var for ung til å hevde seg helt oppe i toppen. Hun sa også at æ hadde en flott og lovende hund som æ kom til å nå langt med. Det varme å få høre sånt av ei erfaren Vorsteh dame.

Krittikken fra dommeren:
Middel stor skimmel unghund av meget god type. Kraftig hode med korrekt bitt.
God over og underlinje. Noe steil front. Bra vinklet bak. Gode bevegelser.
Godt gemytt. Bra hårlag.

Fra apport treningen

Seinar på dagen var det apport konkurranse, og der hadde æ også store forventninger. Vi har trena apport, både i vann og på land, hver dag i over en måned så derfor hadde æ nu håpa på en premie, men den gang ei. Vi hadde trena heilt feilt. Æ hadde kun trena med å gå å legge ut rype, eller kaste dem ut slik at Ty heile tia viste hva det var han sku apportere. Det var ikkje slik det foregikk i konkurransen nei. Der la de ut fuglene uten at hunden viste om det og så sku æ gi ordre om apport. Det gikk ikkje bra. Når han ikkje hadde fått sett utlegget så skjønte han ingen ting, og for bare å tøva. Til slutt gikk han bare å la sæ i et myrhull for å kjøle seg ned. Det var den apport prøven.
Men... Neste år... Ja da kommer vi sterkere tilbake :-)

26.5

Ja nu e det en stund sia det har vært skrevet her, men det kommer nu av at det ikkje har skjedd så mye som kan relateres til Ty. Jo foresten så har Ty vært hos dyrlegen og blitt fotografert. Resultatet som kom fra NKK var at Ty var HD fri (grad A).
Og nu har Ty vært på utstilling i Harstad og der...


fikk han sin 1-premie i UK på utstilling. Utstillingen foregikk i Gerneralhagen i Harstad og Hartad og Vesterålen Fuglehundklubb sto som arrangør.
Har jo ikkje trena Ty for utstilling og derfor hadde æ ikkje tenkt å stille før han var blitt godt voksen. Så var det at en kompis, Lasse Granly, Borkenes, klarte å overtale mæ tel å prøve han på utstilling, og så ble det.
Tok et intensiv kurs med Ty dagen før :-), og han tok det inn ganske så raskt. Det bilde som e tatt av han i positur e tatt etter treninga. ~
Men... men da vi kom på utstillingsplassen så var intensiv treninga glemt, og det klikka heilt for han. Han e jo ikkje vant tel så mange hunda og folk. Trur alt gikk rundt oppe i hauet hans.
Ty hadde siste nr og æ bestemte mæ for å bruke dagen tel telvenning og litt dressur for utstilling. Vi var der fra start tel slutt, og da det nærma sæ vår tur så var han ganske så rolig, eller skal vi si sliten.
Det gikk ganske greit i ringen, men han var noe urolig og stresset.

Krittikken fra dommeren:
Stor for alderen, velutviklet hann av meget god type. Vakkert hode. God harmonisk kropp. Solide ben, gode poter. Effektiv bevegelse, men mangler dog ringtrening. Noe stresset i dag.

Dommeren sa videre til mæ at æ sku gi han mer ringtrening, få han jaktpremiert, og så komme tilbake i voksen alder. Da ville dette bli en topphund på utstilling...

Lasse med sin  Steinvannet´s Aila gikk helt ut og vant til slutt "Best in Show"

Nu e det bare å kaste sæ i treninga og komme sterkere tilbake...

24.3
Våknet tidlig i morges og var veldig spent på været. I natt blåste det småjæ... så æ var ganske så usikker på om det skulle bli noen tur i fjellet for Ty og mæ, Men vi var heldig. Da vi titta ut av vinduet så var det et strålende vær for å gå i marka. Delvis skya med enkelte solgløtt.
Minnene fra tre vekker tilbake da vi var en tur i marka rett ovenfor huset vår, hvor vi ikkje fant noen fugl, men masser av spor etter de, satt ennu i og æ hadde lyst til å prøve en gang til for å sjekke ut om der kunne være noe som laga de sporan som vi så, men som den gangen var det omtrent bare spor vi fant. Fikk en situasjon der tre orrfugler lettet et stykke forran oss og kom flygende over oss. Ty la etter, men klarte å stoppe han etter bare noen få meter. Nu skal det være sagt at også han kom i mot mæ så det var egentlig ikkje så vanskelig å få stoppa han. Uansett så blei det nu litt sitt trening på fugl. Han fikk også mye fin trening i jakt. Han blir faktisk bedre og bedre for hver gang vi er oppe i marka. I allefall i mine øya... På bilde under ser vi Ty som undersøker rypespor.

Også som gangen før var det bare sporan etter rypa vi fant...

Her ser vi Ty i fint driv

Ty som en liten prikk i det fjerne. Under pila..

10.3
Hurra... Helg og lørdag igjen. I dag bestemte vi oss for at, selv om vi så mange rypespor rett opp av der vi bor, så skulle vi prøve å gå opp fra Sørli. Vi var der en tur i høst også og da hadde vi ingen fuglesituasjoner. Turen opp gikk veldig bra, og for å ikkje snakke om lett. Der var jo ferdig oppkjørte spor nesten heilt opp på fjellet og på den siste biten så var det oppgåtte spor.

Oppe på fjellet var det et flott føre, men det var veldig vanskelig å gå på grunn av et forferdelig flatt lys. Det så nesten ut som om at terrenget var ei einaste stor flate. Dåkker skal tru at æ fikk mæ mang en overraskelse der bakken bare forsvant i ei bratt utforkjøring, eller at det plutselig ble bom stopp fordi æ kjørte inn i ei snøfonn som ikkje vistes på grunn av lyset.
Været startet med litt sne i lufta, men ble bare bedre og bedre etter hvert som timan gikk

Ty starta dagen med et brukbart søk, men det så ut som om at han etter hvert gikk lei. Vi fikk en situasjon der æ ikkje så ka som skjedde, men æ regne med at Ty som kom inn i skrå bakvind hadde støkket ei rype. Æ kunne ikkje se rypa, men så Ty som sto med toppa øra og så en spesiell retning. Da æ kom fram så kunne æ se et ferskt sete så æ trur nok at det hadde vært et støkk her ja. Nu ble Ty som en ny hund igjen. Søket ble større og han blei meire ivrig.

Sener fikk vi en situasjon som æ kunne observere alt som skjedde, og det var at Ty gikk med vinden rett bak. Han støkket noen ryper som han ikkje så. Han bare fortsatte i sitt søk og da han kom tilbake så markerte han der som rypene hadde ligget og ble veldig ivrig. Måtte ta han derfra med makt. Nu ble søket ennu bedre og veldig intenst. Han brukte vinden veldig bra også.

Kan det være noe her da??
Etter hvert så var det far som ble sliten og lei, og som alle veit da e det bare ei retning igjen , og det e heim :-)

04.03
Ja nu e det lenge sia vi var i marka, men unnskyldning får være mye dårlig vær og en ilsken influensa. Uansett været var kjempeflott i dag, men æ var litt spent på sneforholdene i marka.
Det hadde æ all grunn til. Vi gikk som vanlig opp her rett bak huset, og turen opp gjennom skogen var et rent mareritt. Skien sank vel en 30-40 cm ned i sneen og stavene forsvant i hele sin lengde. Ty som i stedetfor å løpe måtte svømme gjennom sneen. Enkelte ganger var det bare hodet som stakk opp av sneen. For å si det rett ut at uten feller under skiene så hadde æ gitt opp, men opp kom vi og her sitter Ty og venter på at æ skal bli ferdig med den første kafferasten vår.

Egentlig så treng æ ikkje å gjøre historien så lang. Her oppe på fjellet var føret heilt supert, og vi fant mye rypespor. Dessverre så var der ingen ryper å se. Det så faktisk ut som om rypene kune være skjær i dag. Det vistes tydelig at rypene drev å fløy foran oss. Der var flere spor som viste at rypene hadde landet og så tatt til vingene like etterpå. Ja ja det blir vel bedre neste gang :-)

Her er vi på tur hjem igjen og Ty viser tydelig at han e sliten og lei heile jakta
 

20.01
Tidligere så hadde æ spurt jante (lærer´n min) om ikkje vi to kunne ta hundan med oss å gå en tur i marka i lag. Det fordi at Ty aldri har vært i lag med andre hunder når vi har vært i marka. Unghunda som æ har hatt før har hatt en tendens til å bare ville leke når de kom i marka i lag med andre hunda så æ var veldig spent på om det også ville skje med Ty.

I dag var det bestemt at vi sku prøve det, og vi starta med gått mot tidlig på lørdagsmorgen. Dagen så ut til å bli veldig flott. Det var klarvær så vi gledde oss til å komme opp på fjellet for å kunne nyte årets første solstråler. I allefall for vår del.
Da vi kom opp i slippområdet var æ veldig spent på ka som kom til å skje. hvis det ble slik at Ty bare løp etter og ville leke så håpa æ at Argo (irsksetteren til Jante) ville sette i Ty slik at han skjønte ka det her gikk ut på. Bekymringer er bare til bry...

Her ser vi Jante står å nyter de første solstrålan

Da vi slapp hundan så løp Ty etter ca 10 meter og det var det. Fra da av så jakta de hver for sæ. De kunne krysse hverandre uten at de estimerte hverandre. Det var en fornøyelse å se på de to der de kjempa sæ fram i djupsneen, men det var ikkje nåkka fornøyelse før mæ det å kjempe mæ fram i djupsneen, men opp kom vi nu etterhvert.
Tia gikk, men der var ingen ryper å se. Bare et flott solskinn i kanten lengre fram. Dit måtte vi i allefall. Sånn at vi i det minste i mangel på ryper sku få kjenne de første solstrålan i ansiktet. Ty fikk etterhvert store isklumper imellom poteputan, og ble etter hvert ganske lei heile greia, Argo han løp og løp ufortrøden videre i håp at der iallefall sku være en rype som han kunne få kose sæ med, men nei... ingen ryper var å se...

17. 01
Ja nu e æ ferdig med eksamen, og jobb fikk æ med en gang. Begynne i jobb den 29.01 så nu e det bare å bruke dagan fram til da til trening med Ty.
Guten e nu blitt 1 år, og på 1 årsdagen (06.01) så var vi i fjellet å lette etter fugl, og fugl ble det. Vi hadde to situasjoner der Ty var i fugl. Den første der støkka han to ryper som kom i mot mæ, og dermed så klarte æ å få han stoppa uten at han gikk for langt etter. I den neste situasjonen så fant æ han i stand på reinlukt. Trodde æ...
Ja for like forran han var der flere spor etter nattleier til flere rein, og dermed så trodde æ at det var lukta fra de han tok stand på. Løste han ut og da løp han rett over reinsporene og festet ny stand etter ca. 20 meter. Da æ kom fram til han så satt rypa å strekte hals bare 1 meter foran han. Ikkje fikk æ tatt bilde og ikkje fikk æ festa lina før alt bare ble et kaos av snøsprøyt, masse plystring og hyling om "SITT". Ingenting nytta, men etter ca 60- 70 meter så stoppa han og kom tilbake. Der måtte han sitte i ro ei stund, uten at æ sa et ord til han, før han fikk lov til å utrede. Etter det fant vi ikkje fleire ryper, men han hadde et par blindstander.
Dagan e kort og det var ikkje lange stunda igjen før det ble mørkt, og egentlig var både Ty og æ fornøyde så nu tok vi straka veien heim igjen.

Vi var også oppe på fjellet den 13.01, men da var været så dårlig med snøstorm og det hele at det ble til at vi gikk en runde der oppe, uten å se annet enn snø som piska i auan, før æ bestemte mæ før at vi sku følge den der fjellvettsregelen som sier at "det er ingen skam å snu i tide".
På turen ned så støkket vi en Orrhane, og der fikk Ty vist sine sitt-ferdigheter. Han satt med en gang æ ga sitt- kommandoen.

Uke 1

Godt nytt år til alle der ute...

Her e et bilde fra da vi var på fjellet på nyttårsaften.

Ja nu blir det bare lysere og lysere ute. Dagan blir bare lengre og lengre. Turløsta blir bare større og større :-)
Vi har nu vært noen tura i marka uten at vi har funnet noen fugler. Forholdene har heller ikke vært med oss.
Dårlig vær med mye regn og slaps. Sist vi var oppe så var på nyttårsaften og da var været ganske fin et
øyeblikk, det var flott å være i marka, men der var ingen fugl å finne.

Æ har min siste eksamen på skolen nu den 16 januar og etter det regne æ med at det blir mange marketurer.
Spesielt hvis æ ikkje klare å få mæ jobb med en gang. Da blir vi vel å bo i fjellet. Ja ja håpe nu at æ får mæ jobb.

Tilbake til meny