Uke 11 Far oppdaget at jeg begynte å bli noe usikker på å gå tur etter veien og lurte veldig på hva dette var

Dagboka 2006 starte med det eldste først

Uke 11
Far oppdaget at jeg begynte å bli noe usikker på å gå tur etter veien og lurte veldig på hva dette var. Han skjønte etter hvert at jeg ble veldig usikker når jeg kjente lukt av andre hunder, men skjønte ikke hvorfor...
Det er jo ikke godt å forstå alt med slike små hvalper som meg, men far gikk nu i gang med å leke med meg når vi skulle gå oss en liten tur. Han hadde bestandig med seg noe vi kunne leke med slik at jeg skulle glemme av alle de skumle luktene og jeg tror det hjalp litt for i de siste dagen så har alt gått mye bedre.

Vi har også oppsøkt et par andre hunder som far har vist var snille og ikke ble sinte når de skulle møte meg.
Den første var en liten Tibetansk Spaniel som var på dyrebutikken til Linda like ved OBS. Åh så redd jeg ble da den kom i mot meg, men det rare var jo at den lukten som jeg tidligere hadde vært så redd, den var jo ikke skummel i det hele tatt. Etter ett par minutter så glemte jeg alt av skumle ting å ble med på leken som hun der dama prøvde å få meg med på.
Vet dere jeg har også fått lov å besøke den ene søsteren min. Zelda heter hun og bor i Medkila, Harstad. Far
ringte til Jan og Anita Stenhaug, som Zelda bor hos, og spurte om vi kunne få komme på besøk og de ønsket oss hjertelig velkommen og i fem tiden på ettermiddagen dro vi over til dem. Bilturer er ikke noe av det jeg liker best. Far må nok tilvenne meg litt mere med å være i bilen ja.
Prøvde meg med å hyle å skrike litt, men det hjalp ikke mye, nei.
Alt ble mye bedre når vi kom fram til Zelda, men det var litt skummelt å hilse på ho. Ho kunne jo være farlig så jeg valgte å legge halen så langt under buken som jeg kunne og hadde jeg fått det til så hadde jeg krøpet inn i jakken til far og gjemt meg.
Det gikk bare et lite redselsfullt øyeblikk før jeg forsto at ho ikke var så farlig allikevel og at det bare var å kaste seg inn i leken. Dere skal tro det var morosamt det. Vi løp og løp etter hverandre og beit litt av og til. Det ene øyeblikket var det Zelda som jaget meg og i det neste så var jeg som jaget henne. Av og til måtte menneskene skille oss fra hverandre da vi kanskje blei litt for voldsom etter deres mening. Vi lekte ei god stund og dere skal tro vi syntes at det var artig, men det var litt kaldt og det snødde litt så de voksne gikk lei lenge før at vi følte oss ferdig med leken, men det var jo bare å ly dem når de snakker til oss. Vi avtalte og møtes flere ganger og jeg håper nu at det ikke blir så lenge til...

Nu har æ vært i Harstad i 3 uker og som dåkker ser så har æ allerede tatt etter dialekten som dæm har her i Harstad, men det må dåkker være overbærende med før heretter så blir æ og skrive på denna rare Harstaddialekten.
I dag e det søndag, men dåkker må ikkje tru at æ lot far sove før det. Nei når klokka runda halv seks så fant æ ut han hadde sovet nok lenge. Da bjeffa æ heilt tell han kom ned å tok mæ ut en tur. Artig med han far før uansett om æ vekke han tidlig på mårran,og sjøl om det e helg så e han like blid og glad i mæ. De einaste gangan han ikkje e heilt blid på mæ e når æ gjør ting æ ikkje får lov tell og det e jo litt domt før det e jo det som e ulovlig å gjøre som e mest artig.

Far og mor har snakka om at æ må få treffe de andre hundan i familien og i dag har de funnet ut at vi skal dra tell ho Laika som bor på Breistrand. Veit ikkje heilt om æ har så løst tell det. Det e jo så skummelt å treffe på andre hunda, særlig de som e så stor, og så har æ aldri kjørt så langt heller. Æ like ikkje den der bilkjøringa noe spesielt godt, nei.
Dåkker må ikkje tru at mor og far bryr sæ om det. Nei de bare sætt mæ i bilen og ber mæ om å slutte å tulle. De si at det e bare å bli vant med det å kjøre bil ellers så kan vi jo ikkje fære på jakt i framtia. Og ikkje kommer vi oss på jaktprøva heller si han far. Vi e jo nødt tell å bruke bilen for å komme oss på jakt og jaktprøva. Ja ja æ får jo bare høre på han far og prøve det beste æ kan...

Ka skjer nu? Nu stoppe han far bilen og kommer bak å hente mæ. E vi framme allerede? Det var jo ikkje så galt allikevel å kjøre bil. Oi... Der kommer det en stor og skummel hund mot mæ... FAR!! Ta mæ opp! Nei der e den, skummelt, og den knurre jo tel mæ. Her e det best å krype mellom fotan tel han far. Koffør knurre den tel mæ som e så liten? Den stekk jo snuten borti mæ også... Nei her må æ vel bare ta igjen. Tør æ det? Der stakk den snuten bort i mæ igjen. Nei nu e det nok. Æ sa tel ho Laika, som ho heite, at gjør du det en gang tel så bit æ. Der gjorde ho det igjen... Vov, Glefs... Ha der fikk du... Hæ ho blei jo redd mæ. Iallefall håppa ho unna mæ. Det her gjør æ neste gang også hvis du ikkje slutte. Der... Vov, glefs... He, he ho håppa unna igjen.
Kanskje ho ikke e så skummel allikevel. Far slipp mæ løs så skal æ vel vise ho der tøtta ka æ e skapt av.
Det var godt å komme løs ja. Nu kan æ springe rundt og rundt ho uten at ho heilt skjønne ka som skjer og blir det før skummelt så spring æ bare under sofa og gjømme mæ, og gjorde æ fleire ganga den kvelden vi var der og bare bjeffa tel ho at ho ikkje klarte å ta mæ nu og når ho var uoppmerksom så sprang æ ut og tok en runde rundt ho mens æ bjeffa litt. He he... Artig var det, men plutselig var kvelden over og far sa at vi skulle kjøre heim igjen. Det var

kanskje best det før nu følte æ at nesten det sånn at æ hadde mista kontrollen på mæ sjøl. Æ trengte vest å få roa mæ ned litt. Det føltest nesten sånn at æ kunne ha holdt på heile kvelden, men da far satte mæ i buret så var æ ikkje redd idet heile tatt. Bare takknemmelig for å få legge mæ ned å sove.
Når vi hadde kjørt ca halveis så tenkte æ at sånn før skams skyld så måtte æ reise mæ opp å syte litt, men han far sa bare at æ måtte slutte å tulle å legge mæ ned. Så sliten som æ var nu så var æ ikkje vanskelig å be. Æ sov heilt tel vi kom heim igjen og æ var så sliten at nåkka mat gidda æ ikkje å tenke på da vi kom heim. Gikk rett i buret mitt å la mæ tel å sove. Natta...

En dag sa far til mæ og mor at nu skulle æ få lov tel å se nåkka som æ forhåpentligvis ville få se mye av når æ blei stor. Far kom opp i fra kjellaren og holdt handa bak på ryggen slik at æ ikkje skulle få se ka det var han hadde henta, men æ kjente ei spesiell lukt og den reiv så godt i nesen. Da tok far handa fram og la noe på gulvet. Han kalte det for ei rype og at han håpa at æ ville være flink og finne mange slike når æ blir stor gutt.
Dåkker skal tru det var ei deilig lukt. Æ har aldri kjent ei så god lukt og æ ga en stille lovnad tel han far at æ skulle gjøre så godt æ bare kunne, men da må du far love at du gir mæ sjansen tel å lære alt det her. At du tar mæ med i marka så mye som du bare kan.

På onsdag var mor, far og meg på en tur i marka, men den dagen var det så kaldt at æ trudde at æ skulle fryse fotan av mæ. Det var lite morsomt og æ e glad for at far glemte å ta med sæ fotoapparatet. Sjøl om det var så kaldt så var det litt artig også. Vi fant mange spor som æ lukta i. Far sa at der var både revespor og spor etter elg. Vi fant også leiet der han hadde logge å sovet om natta. Det var veldig spennanes for det var ei vældig sterk lokt.

På søndag var vi igjen i marka. Denna gangen var vi på Aunfjellet og det var ikkje så kaldt som den forrige gangen vi var i marka. I dag skinte sola og vi kosa oss veldig. Mor og far drakk kaffe og kosa sæ, mens æ fikk lov å rote litt rundt på egenhand og gjøre mæ kjent med alle de gode loktan som var der.
Vi gikk også en liten tur og da fant mor en hårat skapning som krøp oppå snøen. Den ville æ spise, men det fikk æ ikkje lov tell. Og æ som trudde at det var ei lita rype :-)

Nu e vi kommet oss heim og mor og far har spist sæ god og mett. Æ var ikkje nåkka sulten så æ gikk heller å tok mæ en lur på stuegulvet. Det e bestandig godt med en lur etter en strabasiøs tur på fjellet. Akkurat som om æ veit nåkka om det :-)

Ellers så har det nu ikkje skjedd noe spesielt denna uka. Vi har gått tur hvær dag og far e nu begynt med litt dressur på mæ. Han sier "fot" og vil at æ skal gå ved sia av foten hans på venstre sia av han. Det skal dåkker vite at det der med å gå fot e ikkje så lett å få tell, men han far si tell mæ at det kommer etterhvært det bare vi øver hvær dag. Ja ja han har vel rett i det.
Nu har æ ikkje meire å fortelle for denna gang, men blir nok å komme med noen ord om ka som har skjedd i neste uke.

Utenom all troillskapen æ finn på så e det nu ikkje så veldig mykje som skjer i min situasjon. Far holder nu fremdeles på med den her hersens dressøren. Skjønne nu ikkje heilt ka tid han skal slutte med det og hvis æ forstår han far rett så blir det vist aldri. Hørte han snakka sammen med mor og da snakka di om at dressur e nåkka man må holde ved like heile livet.
Det værste e nu at nu får æ ikkje lov tel å herje så mye inne som æ gjorde før. Både mor og far e blitt mykkje strengar når det gjeld akkurat det. De si at det må æ slutte med nu ellers så blir det bare problema før mæ når æ blir større. Joda æ skjønne jo det at når æ blir større så går det jo ikkje å være så vill og gal, men allikevel det e jo så artig akkurat nu.

Vet dåkker nu klare æ å komme mæ opp i møblan også, og trur dåkker ikkje at det skal dem også sette en stopper før. Æ får hvist ikkje lov tel å gjøre nåkka i det her huset.
Første gangen far oppdaga at æ klatra opp på krakken til godstolen hans, ja da blei han så imponert at han måtte ta bilda av mæ. Det ha blei mest imponert over var at æ torte før krakken var av den typen som vipper fram og tilbake og han skjønte ikkje korsen æ klarte å stå så i ro opp på krakken som vippa fram og tilbake, men det gjorde ikkje mæ nåkka før æ har vel lært mæ å sette sjøbein :o)
Flere bilder

Vi har gått fleire tura etter veien og han far sier at æ e blitt ganske så flink tell å gå i band. Men da han far kom heim på torsdag sa han tel ho mor og mæ at i ettermiddag kom det tel å bli markatur. Æ og han skulle gå en liten tur i marka rett ovenfor huset vårt. Da kunne æ slippe å måtte gå i band heile tia. Sånn ca i 6 tia om kvelden gikk vi avgårde og han far regna jo ikkje med at vi kom så langt avgårde før han trodde det ville være for mye sne og at det ville bli for tungt før mæ. Æ trur nu han helst tenkte på sæ sjøl :o) men uansett så dro vi nu avgårde og vi hadde ikkje gått lenger enn 10 meter fra veien før vi fant en opptråkka sti og lengere opp var det kjørt løype med scooter helt oppunder "Hindsteinen" som er en populær fjelltopp her i Breivika. Vi gikk nesten heilt oppunder fjellfoten og det var heilt hærlig å få lov til å løpe fritt å lukte på alle de gode luktan som var der. Breivikmarka like ovenfor huset vårt.

Neste dag, på fredag, hadde mor og far fri fra jobb og skole og derfor ble det enda en markatur Da gikk vi litt lengre enn på torsdag. Der laga vi oss en sitteplass i solveggen der vi satt å kosa oss i lang tid. Når æ kjeda mæ og syntes at det var nok sitting så tok æ mæ bare en liten tur i skogen. Det var også artig å leke i snøen

og han far sa at han ikkje tidligar hadde sett en hund som likte å ake i snøen, men det gjorde æ og det kan dåkker se på bilde av mæ. Æ tok tellfart oppe i bakken, knurra litt, og så heiv æ mæ utfør bakken. Steike artig var det og æ gjorde det fleire ganga, mens vi var der. Vi dro også opp på lørdag og da var det ennu litt varmar i været og det var akkurat som dagen før. Mor og far kosa sæ med kaffe og skiver og æ løp rundt omkring å lukta og beit i alt som kom framfor mæ. Som i går så tok æ også i dag et par aketurer og far bare lo av mæ.
Flere bilder

Ja nu e påsken over for denna gangen. Ikkje at æ syntes det e bra, men man kan jo ikkje bare sose som han far sier.
Far sier at denna påsken var noe av det flotteste han har opplevd på mange år og så sku æ være så heldig at den første påsken min sku bli så flott. Vi var ute i marka hvær dag. De voksne gikk som oftest på ski, men der var et par dager der været ikkje var heilt på topp og da gikk vi turer i nærområdet til hytta. En av de dagan så var vi å gikk på området til det nedlagte fortet på Lødingen, og trur dåkker ikkje at der var noen store stygge dyr der som far kalte rein. De var skummel de... Blei så redd at æ sprang det æ orka og plutselig hadde æ mista far. Da trur æ at far også blei litt redd, redd for mæ. Han ropte og plystra og da æ hørte han blei æ veldig glad å sprang det æ orka etter lyden. Åhh kor glad æ var da æ endelig kom mæ i arman tel han far.

De dagan da vi var på ski var både koselig og artig. Der fikk æ lov å løpe fritt heile tia og det var deilig skal dåkker tru. Vi var i fjellet heile dagen. Mor og far hadde laga sæ ei flott snesofa der de satt heile dagen og sola sæ. Æ for nu rundt å lukta på alt som var der, men innimellom så krøp æ mellom mor og far å hadde mæ en liten blund.
Nu e det bare å glede sæ tel neste gang at far og mor har langfri. Da blir det vel en ny marketur.

Det her sku egentlig ha vært lagt inn før påske, men far hadde det så travelt med å gjøre ferdig skolearbeidet, slik at han sku få fri heile påsken, at han heilt glemte å legge inn tekst å bilder fra da æ var på besøk hos Raia på Evenskjer.
En uke etter at Raia var kommet heim til Evenskjer så ringte mor til bror sin, Torgeir, på Evenskjer for å høre om vi kunne komme å besøke Raia. Joda vi var hjertelig velkommen, men vi måtte regne med et hundeliv der borte fordi der var te hunder fra før av. Det hadde han heilt rett i. Da vi dro derfra så var æ heilt utslitt og far måtte nesten bære mæ i bilen.

I begynnelsen så var mor og far litt redd for Raia som var så lita og derfor holdt de mæ i band. Det likte æ dårlig så æ hylte og skreik at æ ville være laus æ også.
Torgeir sa tel han far at han bare skulle slippe mæ laus. Det kom heilt sikkert tel å gå bra. Med det samme far slapp mæ laus så satte æ i gang med DDE-melodien "Her blir det liv" og gjøv på Raia sånn at blomster og vaser skvatt i mellom. Med det samme så blei ho Raia litt redd, men ka brydde æ mæ om det. Det endte med at far mor måtte snakke litt tel mæ, men det hjalp nu lite det. Far og mor var jo redd før både Raia og de andre tingan i huset, men Torgeir sa bare "nei la hundan herje" og slik blei det. Æ var kanskje litt tøff mot ho Raia, men det varte ikkje lenge før ho tødde opp og var like tøff igjen.
Det må æ bare si at der var liv og villskap i det lille nøstet, men det e kanskje ikkje så rart det når man tenke på at der e litt husky i ho. Når vi først fikk lov å gjøre det vi sjøl ønska så gikk alt så mye bedre, men selv om ikkje de voksne blanda sæ så mykje inn så var ho Laika der å passa på at det ikkje gikk så vilt før sæ. Enten var det det ho gjorde eller så var det at ho egentlig hadde lyst tel å være med i leken. Iallfall så prøvde ho fleire ganger å brytte av leken mellom ho Raia og mæ.
Når vi først var komet igang med leken så var ikkje ho Raia tel å stoppe. Vi leka og vi leka, men til slutt var det stopp for mæ. Æ klarte rett å slett ikkje meire og bare måtte slappe av litt.

Denna uka har far vært mye opptatt med skole og rydding rundt huset. All sneen e forsvunnet her rundt huset nu og da dukka det opp en masse rart, som lå igjen etter at far og mor hadde skiftet kloakk her i høst, som æ fant ut kunne etes. Far og mor var ikkje heilt enig med mæ i det og derfor gikk de i gang med å rydde slik at æ ikkje sku ete i mæ ett eller annet æ ikkje hadde godt av. Far e litt irritert på mæ av den grunn før æ et alt ka æ kommer over. Det være sæ isolasjon, stein, spiker eller småved. Ja ja æ kan jo tel dels skjønne han far som må følge med mæ heile tia.

I går, lørdag, spurte mor om vi sku ta oss en tur i marka. Dåkker kan skjønne at både far og æ var jo i hundre med en gang. Ikkje det at æ heilt skjønte ka som sku skje, men e far i hundre så e æ og det :-) Men da far kom med ryggsekken så skjønte æ ka som sku skje og da hviste æ godt ka det var før at æ var i hundre. Vi sku jo ut i det fri og da får æ lov tel å springe løs å lukte på alle de gode loktan som e i marka.
Mor hadde løst tel at vi sku dra tel Storjorda før der var det sekkert ikkje så mykje folk sånn at æ sku få lov tel å være løs. Mor og far e ganske påpasselig sånn med at de sett mæ i band hvist der e folk i nærheta. Særlig hvis der e unga også. De vil ikkje at æ skal løpe bort og hoppe opp på dem og kanskje skremme de. Egentlig, når vi e i marka, så bryr æ mæ ikkje så mykje om folk og andre hunda. Æ har hørt at mor og far har sagt tel andre folk at æ e ganske flink når det gjelder det å holde mæ tel flokken. Det veit æ jo alt om :-) æ gidde nu vel ikkje å springe omkring tel alle andre når æ har et så godt som æ har det i den flokken æ har.

Vi dro tidlig av gårde sånn at vi sku slippe å gå i kø når vi sku gå fra veien og op i marka. Det bruke vanligvis å være mye folk som e på ski i det terrenget. Når vi kom opp der så var det bare ei dame der som holdt på å laste ut av bilen, men vi kom oss nu først av gårde og da far så at dama ikkje kom like etter oss så slapp han mæ laus og det var heilt hærlig å få springe heilt fritt. Der var litt skare på sneen så æ kunne springe uten å trø igjennom, og dåkker skal tru det var ei utrulig fart æ satte opp. På grunn av mæ så gikk vi ikkje så langt. Det tok vel ca en time så var vi oppe i et terreng der vi kunne sette oss ned uten at den hersens vinden, som var den dagen, sku ødelegge noe av kosen. De voksne satt og kosa sæ i sola med kaffe, mens æ utforska litt rundt omkring. Måtte jo undersøke litt og gjøre mæ kjent i et av mine framtidige jaktterreng. Det deiligste æ veit etter å ha farska litt rundt omkring e å komme tilbake tel mor og far og så trenge mæ imellom dem å bare korre mæ ned å sove.

Ja ja alt har sin ende og etter noen timer så var det tid til å dra heim igjen, men dåkker kan se flere bilder fra turen her

På grunn av at far har mye arbeide på skolen og hjemme rundt huset så kommer det ikkje til å bli så mye nytt ei stund frammover. Men følg med. Kæm veit ka far får tel. En dag har han kanskje tid og da kan det jo hende at det blir noen skriblerier her på sia mi... Vise dåkker noen bilda fra et par småtura som vi har hatt...

Ja tiden den går for det meste til dressur og til å gå turer. Far sier at æ e blitt veldig flink til å gå i band nu. Trekker omtrent ikkje i det heile tatt sier han, men som alle skjønner så e æ jo bare en liten gutt, og det sjøl om at æ e blitt ganske så stor i størrelse, så æ har jo så lyst tel å lukte på alle de gode loktan og da si det sæ at æ ikkje bestandig klare å holde mæ inntil han far og ikkje trekke.
Når det gjelder sitt og ligg dressur så hørte a at far sa tel ho mor at nu måtte de intensivere sitt og ligg dressuren. Æ skulle hvistnok ha blitt litt sløv når det gjeld akkurat det der. Saken e vel heller den at egentlig så e det æ som har lyst tel å teste ut kor langt æ kan gå før han far reagere. Ja ja, uansett så må han nu bare gjøre den der dressuren. Æ får jo så mye godt da (kokte og tørkede okseleverbiter) og så får æ jo så mye kos når æ e flink.

Ellers denne uka så har æ to ganger vært på besøk hos en kompis av far som har en hund som hete Trixi. Det e en Irsk setter og den skal hvistnok være ganske så gammel, men flink på jakt det skal ho være.
Siden de bor like ved siden av veien så torte ikkje far å slippe mæ løs i tilfelle at æ skulle springe ned på veien. Derfor måtte æ pent være i band da æ fikk lov til å hilse på Trixi for første gang. Tenk enda så gammel ho var så hadde ho lyst tel å leke litt med mæ. Synd at æ måtte være i band og ikkje fikk lov tel å utfolde mæ.

Etter noen dager var vi tilbake hos Trixi og denna gange fikk æ lov tel å være løs. Det var vist heller ikkje så lurt. Sia Trixi e ganske gammel ¨æ e ganske ung så blei æ nok før vill før ho. Det varte ikkje lenge før Trixi tok farvel med mæ og gikk i bilen å la sæ. Ho ville ikkje leke meire med mæ. Ja ja sånn e det vel å bli gammel. Grue mæ tel den tia...
Men... Kanskje kan æ da se tilbake på et rikt og lykkelig liv i lag med mor og far...

En dag da vi holdt på ute. Æ lekte med en flaske som æ hadde funnet og far holdt på å rake gammelt løv. Far var ferdig med rakinga og satt og kosa litt med mæ. Plutselig reiste han æ og sa tel mæ at nu sku æ få oppleve noe artig. Han tok mæ in og så forsvant han i kjelleren. Æ hørte at han romsterte i kjelleren og så gikk han ut kjellerdøra. Etter en stund så kom han inn til mor og mæ. Æ hørte han spurte mor om ho hadde lyst tel å se hvordan æ ville reagere på rypevinge. Æ lurte nu fælt på ka det sku være for nåkka. Æ hadde jo en gang tidligar fått lukta på ei rype, men ka en rypevinge var for nåkka, nei det lå før høgt før mæ.
Men ut bar det, og far ba mor om å holde mæ. Så kom han med ei lang stang som det hang nåkka kvitt i fra. Æ skjønte ikkje heilt ka det var, men spennende var det. Det kvite sku hvist være en rypevinge. Den for litt rundt i luften og så landa den bort på marka. Mor slapp mæ, og æ hadde bestemt mæ at den sku æ ha tak i. Akkurat da æ sku tel å bite over den så fløy den sin vei. Den seila bare et par meter bort på marka og æ etter den. Akkurat som første gangen så bare fløy den avsted og nu seila den rundt og rundt med mæ etter. Der landa den, men ka e det som skjer? Æ klare ikkje å røre mæ av flekken. Høre far si tel mor at der tok æ stand. Første standen i livet mitt sa far. Denna gangen var det synsstand, men stand e stand...
JA satte far i... JA ta ho... Å steike... det e akurat som om alt eksplodere... Æ skyt ut... Æ skal ha tak den der, men som før så fløy den avsted og så ropte far "SITT". Hørte på stemmen hans at her var det bare å sette sæ ned. Her var det ingen vits i å prøve ut nåkka som helst. Vi holdt på med den her rypevinge leken ei god stund og både far og mor var veldig imponert over kor flink æ var.
Æ håpe nu at det blir meira av denna leken. Nu må æ bare slutte av her før nu rope far på mæ å spør om æ skal være med å gå en tur. Det vil æ jo ikkje gå glipp utav. Kommer tilbake neste uke med meire nytt...

Tia den går og den går. Tenk at nu e æ blitt 4 måna gammel. Far veide mæ to daga etter at æ fylte 4 måna og da veide æ 15 kg. Æ synes nu at 15 kg e bra, men far mase nu litt på at æ må ete meire mat. Han klage fremdeles på mæ og sier tel mæ at æ må slutte å ete alt mulig av det æ finn ute og heller ete litt meire mat. Æ skjønne ikkje ka han mase etter. Æ trur søren mæ han e stressa... Skit i det, æ et når æ har løst tel det og nok om det.

Foruten den vanlige dressuren og treninga på rypevinge "noe som æ digge"så har denna uka vært opplevelsesrik.
For de som har fulgt med "værsia" så vet de at vi har hatt et fortreffelig vær denna uka og en av dagan så var vi på årets siste skitur. Ja ja skien ligg nu ennu i bilen så kæm veit. Kanskje blir det ennu en tur før far pakker bort skian. Som dåkker kan se så var der ikkje mye sne å snakke om.
Litt gikk mor og far på ski og litt gikk de å bar skien i hendene. Vi starta på Storjorda og gikk innover mot Melå-platået. Sia føret var som det var så gikk vi nu ikkkje så veldig langt før vi slo oss tel ro og slappet av i sola. Allikevel så fikk vi sett to elger og et lite kull med ryper før vi slo oss tel ro. Tel ro ja... det var nu ikkje lenge at æ klarte å holde mæ i ro. Det var alt for mange nye lokte, som hadde dukka opp etter at sneen hadde begynt å bli borte, tel at æ kunne sitte i ro over en lengre tid.
Se flere bilder her

Dagen etter så hadde far bestemt sæ før å arbeide i hagen, men da vi våkna den dagen og det fremdeles var DET været sa han at vi heller får nyte det flotte været og at arbeidet ikkje stikker av.
De, far og mor, bestemte sæ før at vi skulle ta oss en tur opp på Hindsteinen som ligger like bak der vi bor. Far sitter faktisk å ser opp på Hindsteinen nu når han sitt her i lag med mæ og skriv dissa ordan før mæ. Før vi dro så gikk far ut i hagen å ordna nåkka som han måtte ha ferdig før vi dro. Mor satte over kaffen som vi skulle ha med oss og ringte også til Connie for å hørte om ho ville være med oss. Connie er datter til mor.
På bildet her så e vi på tur opp mot Hindsteinen og på denna turen så var det nesten ingen sneflekker og derfor var alle vårens godlukter kommet fram. Æ sprang fra stein til stein og fra busk til busk å bare snøsa i mæ alle godluktan som var der. Vi tok oss god tid så det gikk godt over en time å gå opp på toppen. Det var veldig varmt og tørst blei æ. Heldigvis så hadde far tatt vann med sæ og æ fikk drikke av handa hans.
På toppen av fjellet så skreiv vi oss inn i gjeste/ trimboka og så gikk vi å satte oss på kanten slik at vi hadde utsikt over Breivika og deler av Harstad. Da var æ stupe trøtt av all løpinga så æ slokna som en stein mens mor, Conny og far nøyt medbrakt drikke.

Her om dagen fikk æ overrakt nøkkelen til min egen hundegård. Far og mor hadde snakket om å lage en hundegård til meg slik at æ sku slippe å gå i band rett utenfor døra. Og heldig for dem så hadde en kompis av far nettopp revet ned en hundegård og den fikk far av han. Æ trur nu mest de ville ha mæ innegjærdet fordi at æ rota så steikanes rundt dørn. Det skal dåkker vite at æ var nu ikkje heilt begeistra før å bli innestengt innafør et gjerde. Nei det var mykkje bedre å være der mor og far var. Æ hyla og æ skreik om at æ ville ut derfra, men trur dåkker det hjalp. fikk bare kjeft og beskjed om å tie stille.
Nu har æ nu mere akseptert det at æ må være i hundegården. E jo nesten nødt tel det. Har det jo egentlig bra der. Ingen tau som sette sæ fast over alt og før å ikkje snakke om det gode kjøttbeinet som æ har liggende der.
Ser ut som om vi har noen problemer med å få lagt ut bildene. Må finne ut av dette før neste oppdatering. Legg resten av hundegårdbildene ut her på denne sia.

På tur til Musvannet som ligg ovenfor Harstad

Selfølgelig sku han far også være med på et bilde :-)

På grunn av mye skolearbeid og arbeid rundt huset så e det ikkje noe spessielt å skrive om i denna uka.
Det eneste som vi har gjort i denna uka e å gå tur etter veien, ellers så får æ nu litt dressur innimellom. Ja ganske ofte om æ må si.
Ellers så sett nu far bare å leser og om han ikkje gjør det så holde dem på å arbeide i hagen. Far og mor kjøpte det her huset i fjor på denna tia og bare en måned etter så gikk kloakken tett og måtte skiftes. Så nu e det full jobbing med å ordne plenen og plante.

Hurra!!!!
Far e endelig ferdig med skolen og har ferie. Nu håpe æ endelig at det vil skje nåkka positivt før mæ.
Ja sånn som en tur i marka av og til og aller helst noen tura på myra. Ja før der får æ springe laus. I marka e det jo så mye sau høre æ de sei.
Men, ja men! sei æ... Så var det det her fotball VM da. Han far sett nu å glor på den der skjermen så fort han får ei ledig tid. Da det begynte så hadde han nesten ikkje tid tel å forberede sæ tel eksamen en gang. Heldigvis så e det hvest bare 4 lag som han skal følge med. Ja iallefall etter ka han sei.

Ja uken de går og nu e det ikkje lenge igjen til far skal begynne på skolen igjen. Han fikk hvist ei uke ekstra ferie. Æ og far e nu blitt enig om at sia at æ nu e blitt så stor og har mange ting som æ skal lære mæ når det gjelder jakt og slikt så skal han ta over skrivinga om ka som skjer i livet mitt. Får nu bare håpe at han klare å gjengi alt slik som æ meine det skal være, he he...

Ja ja denna sommeren har nu iallfall rast av gårde. Første delen av ferien gikk med til å utbedre å lage plen etter noe gravearbeide som var foretatt i fjor høst. Da vi var ferdig med det så dro vi en tur til Dividalen for å fiske i vannan der.
Så var det det her med været da. Vi klage bestandig over kor dårlig vær vi har her opp i nord, men akkurat den dagen vi starta på turen til Dividalen så kom godværet og siden har vi hatt godt vær heile tida. Som sikkert de fleste veit så e ikkje fiske i ferskvann og solskinn og varme noen særlig god kombinasjon, og derfor blei det heller lite med fisk.

Ty kosa sæ nu iallfall. Tror ikkje det gikk en dag uten at han var å bada og kosa sæ i vannet. Han møtte også en Irsksettergutt som heite "Slumre". De to kosa sæ bare verre i lag. Selvfølgelig så hadde æ også denne gangen glemt kamera så det blei ikkje mange bildan. Vi var å kjøpte et engangskamera, men de bildan har vi ikkje fått igjen ennu. Er det noen brukbare der så blir vi å legge de inn her etter hvert.

Ellers så har vi vært på hytta og arbeidet med den. Den har nu fått ny farge og så har vi gjort ferdig noen småting på utsia. En dag oppdaga Ty at der var ender på ei myr som ligg like ved hytta og borte var han. Fant han igjen nede på myra der han holdt på å jage endene fra den ene siden til den andre. Der var ikkje noe å si på jaktlysta nei
.

Hytta vår

Ellers når vi i korte perioder har hvert heime så har vi vært på dressurområdet til Harstad jeger og fisk. Der har Ty fått utfolde sæ å løpe fritt, men noe konstruktivt søk har han nu ikkje fått til ennu, men han e jo ikkje 8 mnd. ennu. Det e nu for det meste å løpe omkring å lukte på alle luktan som e der.

Vi har drevet mye med lydighetsdressur og nu har Ty lært sæ å sitte når æ bruke dommer fløyte og på innkalling bruke æ ei entona fløyte. To støt i den og han kommer som et skudd. Det eneste æ prøve å lære Ty er "Sitt", "Ligg", "kom her" og å gå pent i bandet og ikkje trekke. Vi e ikkje å nøye på at han skal gå ved fot, men heller at det skal være slakk i bandet.
Vi har ennu ikkje hatt han på sau. Har til nu syntes han har vært litt ung til å få strøm, men vi får se om vi prøver nu før jakta.

I dag har Ty fått sjansen til å jage sau på en lovlig måte. Har gått å fundert på om æ sku tørre å la Ty få prøve sæ på sau med den sjansen at han kunne få ei ladning med strøm. Sjøl hadde æ den oppfatninga om at det kunne være tidlig å prøve han på strøm bare 8 mnd. gammel.
Sia det nu e lov å slippe hunden løs i marka, men at marka e full av de der ulldottan som smake så godt så så æ som eneste sjanse til å få slippe Ty løs var å prøve han før sau. Snakka med flere om det. Noen mente det samme som mæ, mens andre mente at var han gammel nok til å jage sau så var han også gammel nok til å bli redd dem. Etter å ha snakka med Dagfin og Merethe (oppdretterne) på tlf så fant æ ut at æ sku ta sjansen. Og i dag kl 18.45 fikk han et støt i halsen som fortalte han at sauer ikkje e ålreite dyr. Ty blei ikkje hysterisk redd sauene, men fant ut at her var det bare å holde sæ unna de der ulldottan. Så får framtida vise om han huske detta.
Hadde kamera med for å ta bilde av Ty når han jaga sauan, men som vanlig så blei æ så ivrig at æ glemte å ta bilda, men fikk tatt et før vi gikk inn til sauan

Jakttrening
Ja nu e vi begynt å trene til jakta. Må nok innrømme at Ty ennu er for ung til jakt. Der må vi ha mye tålmodighet og bare gå i fjellet for å gi han erfaring. Han viser tydlig at han ikkje veit ka det e han egentlig e i marka for. For han e det bare leg og kos samt litt jakt på små mus :-)
Vi har nu vært to turer i marka. En gang på Aunfjellet, men der var det så mye sau at han ikkje ville gå ut i det heile tatt. Nå i dag den 10.09 så var vi i fjellet like bak huset vårt. Mye fint terreng var der, men heilt fugletomt. Æ hadde jo håpa på å finne noen ryper så Ty kunne få kjenne på lukta og kanskje våkne litt å forstå ka det egentlig e slags hund han er. Nei det e bare å fortsette å gå i marka. Smøre sæ med tolmod og så en dag så smell det og Ty er blitt en flott jakthund (ikkje bare en flott hund).

13/9
Været var brukbart og løsta for å få Ty i fugl var stor. Derfor var ikkje valget om ka vi sku bruke søndagen til. Det ble tur i marka igjen.
Denna gangen falt valget på Finnslettheia. Et område som æ e godt kjent i go som æ bestandig, ja utenom i fjor da, har funnet fugl i.
Tenkte at nu måtte æ vel kunne få Ty i "stand".
Vi var opp på heia i halvti tia. Slappet av en liten stund før Ty fikk slippe løs. Han starta i godt driv og gikk etter forholdene (mye skog) brukbart stort.
Selv om utslagene var brukbar store så ser man tydlig at han ennu ikkje e voksen nok og at han ennu ikkje e våkna for jakt på rype. Han e veldig opptatt av kor æ e henne og kommer ofte helt inn til mæ. Prøvde å stoppe han en gang fra å komme inn (sprang mot han og kommanderte han ut), men da blei han ennu mere usikker. Så etter det så sa æ minst mulig til han, og lot han bare få lov til å bli kjent med naturen og bli meire sikker på sæ sjøl.
Vi fant ingen ryper i skogen og valgte derfor å prøve oppe på snaua. Her ble Ty sikrere og sikrere for hvert utslag. Det var flere ganger at han var flere hundre meter unna mæ og han kom heller ikkje så ofte inn til mæ. Fikk en flott stand på han. Ikkje på rype, men på en stor hvit stein :-)
Dessverre fant vi ingen rype her heller, men Ty beholdt det flotte søket resten av tiden vi var der oppe.

På turen ned så fikk vi selskap av en Kattugle som nysgjerrig lurte på ka slags vesen vi var. Hun fulgte oss lenge og var enkelte ganger bare et par meter unna når hun fløy over oss. Her e et bilde av ho da hun satt i ei buske over oss...

16/9
I dag har vi vært på Melå platået en tur. Ja det blei en ganske lang tur. Vi gikk opp Staketinden og bare det tar jo sin tid for en utrena kropp. Ja da tenke æ ikkje på Ty :-) Han bare kikke opp på mæ hvær gang æ må stoppe før å ta mæ igjen. Har lovd han at det skal bli bedre til neste år... hehe...
Nok om det. Været var bra og i dag starta Ty med et kjempesøk i forhold til tidligere. Ikkje det at søket var så konstruktivt, men det var i god fart og han gikk brukbart stort. Heile formiddagen gikk uten at vi fikk fugl på vingene. Vi traff en mann som vi tok en lengre pause i lag med og han fortalte at rypene trykket noe så vanvittig.
Det som nu skjedde fikk mæ tel å lure på om at Ty ikkje helt hviste korsen han sku reagere på lukta av ryper. Etter at vi hadde gått hver vår vei så hørte æ plutselig skudd og så at den samme mannen skjøt på ryper der som æ og Ty hadde gått like før vi traff han og satte oss ned med en kopp kaffe. Søren og tenkte æ. Hadde ikkje Ty kjent lukta av rypene, eller?
Etter en time til så traff vi et par andre jegere som hadde fått skutt sæ noen ryper. Av de fikk æ låne ei rype som Ty fikk lukte på. Så ut som om han likte lukta godt.
Da vi gikk derfra virka det som om Ty var blitt ennu ivrigere, og etter ti minutter så æ at han trakk ann ned i mot noen kjerr og begynte å snøse veldig. O der kom det ei rype opp som han la etter. Æ lot han bare løpe etter den. Tenkte at det kunne være med på å hisse han litt opp på rype. Han var ganske artig da han kom tilbake og fikk lukte på setet der rypa hadde vært. Han lukta og snudde blikket å så den veien som rypa forsvant. Det virka som om da han kjente lukta så tenkte han "den lukta, ja den for den veien den"
Ti minutter deretter så skjedde akkurat det samme. Ty trakk ann ned i mot noe kjerr og der kom det to ryper. Også denne gangen fikk han gå etter men bestemte mæ før at det var siste gangen. Dessverre så viste han ikkje tegn på å ville ta stand. Han bare snøsa sæ fram til fuglen til den kom opp, men det e bare å fortsette å gi han situasjoner så vil vel "standen" komme. Etter detta blei det ikkje noe meire rype situsjoner før vi var på tur ned. Da støkka vi ei rype i medvind og Ty var på tur til å gå etter. Æ ropte "SITT" og han stoppa med en gang og var helt rolig.
Glede mæ el neste tur...

Ja nu e det blitt en stor gutt av kompisene vår. Veide han for en måneds tid sia og da var han blitt 25 kg og han har nu vokst etter det.
I kropsform så e han ennu slank, men de her vorsteh kjennerene mener at han kommer til å legge sæ meire ut etterhvert som muskelmassen bygges opp.

På Tirsdag 19/9 var vi atter en gang på Finnslettheia, og atter en gang var det heilt fritt for rype. Nu e det sånn at Finnslettheia bestandig har vært en favorittplass før mæ og da bare må opp dit av og til.
Ty har fremdeles mye svinsing og et lite konstruktivt søk. Av og til kan han ha gode utslag der han går fint i vinden, men æ e ikkje sikker på ka det e han søke etter. Ser ut som om at han e mest interessert i mus og lemen. Men æ regne nu med at søket kommer sæ etter hvert som han blir eldre og får meire erfaring. Han e fremdeles veldig opptatt av kor æ befinner mæ henne og kommer ofte helt inn istedenfor å bare skifte retning forran mæ.Skulle faktisk ønske at han var litt meire "egen herre".
"Sitt", "ligg" og "kom" fungerer utmerket, men æ bruke det minst mulig når æ e i marka. Dette for at han ikkje skal bli så avhengig av mæ og heller
finne ut sjøl ka han skal gjøre. De eneste gangan æ bruke sitt e når han skal til å løpe etter rype. De to første gangen fikk han lov å løpe etter,
men den tredje gangen stoppa æ han med "sitt" og det fungerte kjempebra. Stoppa med en gang og satte sæ på andre kommando. Dessverre så e det veldig lite fugl i området her så han har kun vært på fugl tre ganger og har ennu ikkje vist "stand" på fugl.
Nu da vi var på Finnslettheia så gikk han faktisk i stand og æ var heilt sikker på at her var det fugl. Æ tok et par bilda av han der han sto før æ gikk fram til han for å få han til å reise. Det som da skjedde forundra mæ veldig. Istedet for å reise så viste han tydelig at "det her ville æ ikkje" og trakk sæ tilbake. Æ måtte lokke å lure for å få han med mæ fram. Æ var heilt sikker på at her var det fugl, men dessverre så var standen tom. Æ lurte veldig på hvorfor han oppførte sæ slik og ble redd og usikker.
Det fikk æ svar på ca 200 meter lengre fram. Han trekte ann, men gikk ikkje i stand. Han stoppet på bakkekanten og da æ kom fram så sto det en sau rett nedenfor. Ikkje rart at han ikkje ville reise :-)

Blir å gå en tur på Melå´a til helga og håpe nu på bedre lykke og meire fugler da...

Nu har vi vært på Melåplatået igjen. Denna gangen valgte vi å gå til høyre da vi kom opp på toppen av Staketinden.
Ikkje noe dårlig valg det da. Vi hadde ikkje gått lange stunden før vi så de første rypene. Et kull på ca 8 - 9 ryper. De var skjær å gikk opp ca hundre meter fra oss. Ty ble bare stående å se etter dem. Han løp ikkje etter før æ ga ordre om "kjør ut". og da løp han ned der de hadde lettet fra og var veldig ivrig på lukta. Vi gikk rundt den rabben der de hadde fløyet og svingte tilbake og kom ovenfor der rypen hadde ligget. Æ var noe uoppmerksom i et lite øyeblikk og glemte å følge med Ty. Dermed fikk æ ikkje med mæ ka som skjedde. Ble bare plutselig oppmerksom på Ty som løp med ei rype en halv meter foran sæ. Da æ ropte "sitt" så stoppa han ganske med en gang å ble stående å se etter rypa.

Det var det vi fikk se av ryper den dagen. Møtte mange jegere inne på platået, men enten hadde de ikkje sett ryper eller så hadde de sett bare ei rype. Dermed skal vi ikkje klage på denna turen. Vi var jo faktisk de som hadde sett flest ryper :-)
Kan ikkje klage på Ty heller. Han var veldig ivrig og løp jamt og trutt. Det e jo ikkje bestandig at søket e like konstruktivt og mange ganger så driv han bare å tuller og leter etter mus, men han e jo bare en liten gutt som nesten ikkje har fått oppleve ryper.

Her sitt vi inne på platået og har oss en pause. Som dåkker kan se så ser han veldig ivrig ut og har nesten ikkje tid å sitte i ro.

4/10-06
Tok vi en ny tur opp på Melå platået. Og atter en gang så var det ikkje en eneste fugl å se.
Heldigvis var været fint så dagen og turen den ble flott selv om at rypene uteble. Og så fikk Ty sin første stand på lukt. Uheldigvis så var fuglen fløyet, men stand e en stand :-)
Da vi ut på dagen kom innerst på platået så slo vi oss ned ved en av gammene som ligger der og laga oss middag. Det ble servert bålkokt viltgryte som smakte ufortreffelig.

Vi starta ikkje så tidlig denna dagen. Klokka var 10:00 da vi ankom bommen i Sørlia og vi brukte ca en halv time opp i terrenget.
Vi hadde oss en deilig kopp kaffe og sjokolade før Ty ble sluppet. Han starta i et ivrig søk. Han løp og løp, men heller ikkje i dag skulle rypene vise seg for oss.
Prøvde et skudd med pistolen. Ja sånn bare for å få høre at den virka :-) Da ble det reaksjon på Ty. Det var tydelig at han forbant lyden med rype. Først ble han stående å se sæ rundt for å se om det kom noen ryper, og da ikkje det skjedde så la han ut i et kjempe søk på flere hundre meter. Kjempeivrig for å finne ryper. Det samme skjedde litt seinar da en jeger løsna skudd ikkje så langt unna oss.

Ja her ser dåkker dem. Ja det e lus, eller som en lærd ville ha skrevet Linognathus setosus.
Vi la merke til at Ty begynte å klø seg veldig mye, men lus var det siste vi tenkte på. Siden det ikkje e så lenge sia at vi gikk over til et nytt for så var første tanken at han hadde fått en allergisk reaksjon på foret. Derfor snakka æ med dyrlegen om ka æ sku gjør. Der fikk æ en sjampo for tør og kløete hud Som skulle tilføre fuktighet til huden. Dama spurte om æ hadde sjekka om han hadde lus, men det hadde æ jo ikkje.
Det var det første æ gjorde da æ kom heim. Tok et hvitt papir som æ holdt under ham mens æ børsta pelsen hanns der han klødde sæ mest. Skitt å...
Arket ble fult av millimeter store kryp som lå å rulla sæ.

Bildet e tatt med mobiltelefon
I dag tok vi beina fatt og gikk en tur opp i marka her i Breivika. Det hadde kommet en del sne i løpet av natta, men det gikk nu greit å gå opp her allikevel. Slapp Ty da vi kom opp i orre terreng og det varte ikkje lenge før han blei borte. Akkurat da så holdt jeg på å prate med Anita i telefonen så det gikk ei lita stund før æ fant han, og da var det forseint. Han sto på to orrer som gikk opp akkurat da æ kom over kanten. Ty gikk etter, men stoppa på kommando.
Like etter så gikk han i stand foran mæ med høyt heva hode. Detta var en steike flott stand, og da æ kom fram til han så begynte hen å avansere forsiktig frammover mot rypa. Han holdt fast retning så det var tydelig at han viste kor rypa lå. Han virka som en topp erfaren fuglehund i denna situasjonen. Avanserte forsiktig frammover og passa på at æ var med heile tida. Æ hadde glemt lina i bilen og da rypa kom opp viste han komplett uro :-) og gikk etter så det ljoma i fjellan etter at æ hadde ropt "SITT" til han uten at han estimerte det i det heile tatt. Avstanden fra der han sto til der rypa kom opp var ca. 50 meter. Uansett så var det her steikanes artig å oppleve. Seinar hadde vi en situasjon i medvind der æ støkka noen ryper og der gikk han også etter. Ty hadde også et par blindstand.
Nu som at han viser at han har fått det i sæ at han skal stå på rypelukta så e opp tel mæ å sørge for at han får mest mulig erfaring og får bygd opp søket sitt slik at det blir litt større. Han e ennu litt før avhengig av mæ og dermed blir søket litt trangt, men det ser æ en førbedring på før hver gang vi har vært i marka.

Ja nu har det nu vært lang tid med mørke dager og lite som har skjedd i marka. Vi har vært noen turer, men de har blitt veldig kort på grunn av de korte dagan. Fugl har vi heller ikke funnet så det har blitt mest for den fysiske treningens skyld og så har det jo blitt en god del lydighet og apport trening også da. Han apporterer apportpinnen som den største selvfølge og sitter så det smeller når æ plystre i fløyta. Så da e det bare å se ka som skjer når rypa letter framfor nesen på han :-) Helt til slutt... Lusa e vi endelig kvitt...
God jul til alle